ALTASKIFER
Altaskifer har i flere hundre år blitt brukt som byggmateriale i store deler av Norge, og er ettertraktet også andre steder i verden. I dag eksporteres en tredjedel av skiferen.
Altaskifer er hardere og mer slitesterk enn alle andre skifer- og steinprodukter vi kjenner. Det gjør den ekstra godt rustet til å tåle høststormene, frost og store snømengder. Den har et vakkert spill og en naturlig overflate som vil være til glede i mange generasjoner.
Altaskiferen er en del av vårt land og kulturhistorie.
Etter bybrannen i Ålesund i 1904 ble det brukt mye altaskifer i gjenoppbyggingen av byen. I dag fremstår byen som en flott, ærverdig by med lang historie, og de vakre takene gir byen særpreg. De fleste takene har ligget der siden den gang, men det bygges også nytt som passer inn i denne stilen. I 2007 ble Ålesund kåret til Norges vakreste by av Norges befolkning.
Det var produksjon og salg av takskifer som la grunnlaget for skifernæringen i Alta for flere generasjoner siden. Under oppbyggingen etter bybrannen i Ålesund i 1904, ble Altaskifer lagt på alle tak. Det meste ligger fremdeles, mer enn 100 år senere!
produkter av altaskifer
Takskifer
Altaskiferen har en styrke som overgår alle stein- og skifeprodukter. Det gir den motstandskraft mot vær og vind og store snømengder - generasjon etter generasjon.
Altaskiferen har et vakkert spill i gråtoner som endrer seg i skiftende lys og ulike årstider. Et stykke norsk natur.
Skiferflis
Skiferflis passer inn i moderne og historisk arkitektur. Du kan velge en eller flere forskjellige bredder. Lengdene varierer og gir et ekte og naturlig utseende. Like fin inne som ute.
Leveres også som heller til å legge i sand/grus på uteplassen, fortau og torg.
Bruddskifer
Bruddheller var den opprinnelige bruken av skifer. Uten mye redskaper ble den til gulv og taktekke. Bruddheller er en råvare der håndverkeren setter sin "signatur". Rette kanter, buer, hugd eller skjært. Store og små heller.
En del av kulturhistorien
Altaskiferen er en arv fra en fjern fortid. En viktig del av vår kulturhistorie.
elvesand
Vi må langt tilbake i tid. Kloden var fremdeles i støpeskjeen og kontinentene var ennå samlet. For 600 millioner år siden tok flommene fra store elver med seg elvesand til havs. Sand som besto av kvarts, feltspat og glimmer. Glimmerkornene var lettere og la seg oppå lagene med kvarts og feltspat. Gjennom millioner av år ble det etter hvert tykke lag.
Altaskiferen blir til
Da landområdene millioner av år senere begynte å bevege seg, havnet avsetningene under store fjellmassiv og ble utsatt for enormt trykk og varme. Elvesanden ble til fjell av feltspatførende kvartsittskifer Mellom lagene lå glimmeret som en fettholdig smøring som gjør at skiferen kløver godt.
fjell blir flyttet
Kloden var i endring. Kontinentene glir fra hverandre og støter sammen igjen. Elvesanden som er blitt til fjell, presses opp mot overflaten. Gjennom årtusener med erosjon kom skiferen opp i dagen. Altaskiferen regnes i dag for å være vår største skiferforekomst. Vi finner den i Altadalen og Tverrelvdalen, med 10 km mellom ytterkantene. Et stort skiferfelt, men en liten del av vår store klode. Her finner vi verdens beste skifer.
fjell blir naturstein
Naturstein er et samlebegrep for bergarter som brukes i bygningsmessige sammenhenger. Det kan være store og små steinemner, rullestein fra istiden og skifer i forskjellige formater. Produkter vi bearbeider med enkle redskaper. Noe vi forbinder med det opprinnelige – det ekte. Nordmenn er glad i naturen. Den gir oss inspirasjon og energi. Dette har vi tatt med oss inn i vår særegne norske byggeskikk.
spalting
Store blokker spaltes med slegge og kiler. Fjellet bestemmer hvor tykke hellene blir. Et trenet øye finner glimmerlagene der skiferen slipper. Noen blir tykke heller til belegningsstein. Tynnere kan bli til skiferflis og villheller og takskifer.
sveiping og deling
Altaskiferen er den hardeste som finnes. Tyngre å bearbeide enn annen skifer. En erfaren skiferarbeider har lært seg sveiping og hvor blokka lar seg dele.
Merking og klipping
Skiferen merkes med rissenål i det formatet som gir best utnyttelse. Formatene i ulike størrelser av lappskifer, firkantskifer og rektangulær skifer, sorteres i tre tykkelser. Den tykkeste nederst på taket og den tynneste øverst. Det gir et tak som tåler stormer og store snømengder.
Skiferarbeideren
Tormod og Bjarne Hartmann begynte i bruddet i 1957 og 63. Der hvor bestefaren begynte mer enn 50 år tidligere. Sommer som vinter. I mørketid og midnattsol står de ute og jobber med hammer og meisel. Blokker blir og delt til emner for takskifer, flis- og bruddheller, fasade, trapper, og heller til torg og fortau. Bjarne og Tormod jobber ute. Det har de alltid gjort. Som generasjonene før dem. De har frisk luft og utsikt. En varm bu der det er nytrukket kaffe og arbeid med et produkt de er glad i og stolt av.
takskiferen
Til slutt ligger altaskiferen på taket. Vakrere taktekke finnes ikke. Med et spill som endrer seg gjennom dagen og årstidene. Der kan den bli liggende i generasjoner.
